En Oval til begjær. Pur nostalgitrip. Helt gratis!

Hvem husker vel ikke de mange sukkertøyfargede bobler fra 90-tallet? En god del gjør ikke det viser det seg, men de dukker nå opp, de gamle helter, med ujevne mellomrom. Jeg er redd mange og har måttet bøte med livet underveis. Nå sist dukka jo Teksum-Ghian opp på Oslo Motorshow i høst, og for meg som har vært konsentrert om buss i over 20 år, så var det et arti gjensyn siden jeg så den i Vikingskipet på Hamar en gang rundt slutten av 90-tallet.

Men av alle de forskjellige fargerike, er vel T-111 den som har festa seg hos meg, fra tiden jeg begynte å dra på treff i 93. Ikke mange jeg har prata med, husker denne, rart egentlig, den vant vel alt som var ei periode på alle treff. Og den gangen synes jeg nå den var litt kjedelig, men jeg klarte tydeligvis ikke glemme den, så ei nerve må den nok ha klart å treffe. Husker ikke lenger hvem som bygde den heller. Det er ikke alt som sitter etter 30 år…

Men en som har hatt mange av disse, er jo Even Kirknes, og en dag slo han på tråden, mange år etter at T-111 forsvant fra rampelyset og fortalte han hadde den. Og han var på vei til å selge den. Dette traff jo den nerven jeg tydeligvis må ha hatt for den, så vi pratet litt om jeg skulle kjøpe den. Men dette ble da ikke noe av. Fornuften seiret vel muligens. Mulig det var at kronene var bindi opp i andre prosjekt.

Det var jo (altfor) mange av de ei stund…

Uansett så inviterte han meg ned til seg så jeg i det minste kunne få prøve bilen, og det tok jeg han på ordet på. Så jr og jeg tok en tur ned for dette. Jr husker ikke noe som helst av dette, men jeg har bildebevis, og disse presenteres her. Dette er mange år siden, 2005 faktisk, men jeg husker det fortsatt som virkelig gøy. En av de få boblene jeg har kjørt som har vært overraskende gode å kjøre. De fleste bobler er fra ok til gode, noen få er helt rævva, men denne var godt over. Ikke hadde jeg prøvd sprekere motor enn 1600 heller, og her satt det vel en 1915 baki. Og forsetene var 911 stoler. Og makrelltak! Må ikke glemmes! Det mest spesiell var vel strengt tatt felgene. Det er vel fortsatt one of a kind, sjøl om det finnes flere nære «kopier». Radar eller Randar? Uansett er dette T-111-felgene.

90-tallsestetikken er jo sterkt fremme her. Det var jo slik det skulle være. Han som kikker frem der, er nå 25 og her 6, og ansvarlig for at bloggen min virker og eksisterer, så ja…tiden flyr!

Så sjøl om det nå er mange år siden, så er jeg fortsatt glad for å ha fått lov av Even til å kjøre denne en liten tur på flatbygdene der han bor.

Og jeg har sjekka opp, T-111 lever fortsatt!

Så en dag, kanskje våre veier krysses igjen?