Det hørtes ut som en god ide. Om det var det, akkurat det må andre svare på.

Jeg er tross alt inhabil…

Så da brenner vi i vei?

Først ut er Januar. Måneden ingenting skjer og alt er bare kaldt & jævli. Totalt vakuum etter jula. Og blakk. Også etter jula. Det henger sammen må vite. Men noe skjedde jo.

Oooog det føltes leeeenge til sommeren…

Men tiden flyr jo som man jo stadig blir påminnet om, så det gikk jo etter hver over i ny måned.

Februar.

Den måneden det er kortest mellom lønningene, men som samtidig føles ofte lengst av alle. Muligens pga lønningene. Evt mørket, Det er vel her på dette tidspunktet vinteren og er tøffest. Det er og tiden som jeg pleier bestille og planlegge ferdig Tysklandsturene våres til Maikäfer og slikt. Det som ofte er lyspunktet i en ellers kjip vinter. Jeg personlig foretrekker å bruke strøm til belysning av lyspunkter og slikt, men når ting likevel er som det er, så er vel et slikt syn ikke så galt heller i februarmørt’n.

Mars har jo vist seg å bli en stadig bedre måned. Snøen blir ofte borte her oppe nå på den tiden. Så, i motsetning til tidligere, så gleder jeg meg nå ofte til mars drar igang, håpefull som fy. Skigåing var ok når jeg var ung, men nå klarer jeg meg helt fint uten. Asfalt er sterkt undervurdert. Helst ustrødd. Og hva er vel da bedre enn å ta med han minste innskuddet i familien på flymuseum, der det både er betongdekke og asfalt? Med gøy på! Slik som Tante Ju på Flymuseet på Gardemoen. Junker 52. Bølgeblikkflyet som har mye samme særpreg som 2CV og HY. Og som Adolf brukte på sine rundtturer i valgkampanjer etc. Nei, jeg kan komme på mye som er mindre gøy.

April…Det er nesten ikke mer å si. Nå er på en måte alt over, nå er det bare å glede seg! Så det ble jo en tur med bror Roar til Maikäfer i Tyskland. Noen flotte dager der med mye innhold. Dette er jo som nevnt lyspunktet man lengter etter gjennom hele vinteren. Og apropos lyspunkter. Kan det bli bedre enn dette! Star Wars på lerret med live orkester! Fikk biletter av fruen i gave. Noen trykker bare på alle rette knapper. På lysverdet!

Kom Mai du skjønne milde. Mulig det var mildere før, men jaggu kan det være stram luft da og. I hvertfall her oppe ved tregrensa. Sålenge det ikke sludder så må vel man si 17. mai har vært «perfekt». Dette var og måneden da jeg kjøpte tilbake Touran min fra kompis Roar, som kjøpte den av meg, som jeg kjøpte den av dattera mi når hu gikk for nyere Touran. Og det ble som det ofte blir, et prosjekt som i teorien skal være kvikk fix, men som ender i andre enden av skalaen. Jeg er fortsatt ikke ferdig, men det er nære unna nå. Over nyttår så. «Men den der er ikke verdt hjula den den står på…» Flere som har hørt det før om sine prosjekt? Jeg veit selvfølgelig det, man har da drivi med Transportere lenge. Helt siden Baywindow ble ledd av på treff senest i år 2000 og før. Men jeg liker nå Touraner. Og det skal ikke så mye til for å lage de kule. Og noen må ta vare på disse og. Jeg mener det om veldig mange biler, men de bilene intresserer meg overhodet ikke, så de får andre ta vare på, så tar jeg meg av Touran. En av de i hvertfall. Busser derimot får man aldri nok av.

Juni ble feriemåneden iår. Ikke optimalt. Vi foretrekker august. Enklere, billigere og færre folk. Men fruen sydde sammen en ganske grei tur til sist. Jeg starta juni med SCC Super Scenic, noen dager jobb og så Kreta i 14 dager, returen lagt via London og Iron Maidens «Run for your lives-turne» og ikke minst oppleve Abbatarene: Abba’s animerte yngre versjoner i konsert, med liveband. For en som har Abba som topp tre band på lista si, Maiden og Rammstein på de andre om du vil vite, så var dette en fantastisk opplevelse. Sjøl om de ikke var ekte. Det blir som en film; I to timer kan du klare å tru alt er ekte.

Klarer du ikke det, får du holde deg til dokumentarfilmer. Eller Absolut Music 14…

Juli ble måneden jeg endelig fikk brukt T4’n på overnattingstur for første gang siden 2023. Ikke at hu er friskmeldt på noen som helst måte, men den femte gearkassa har funka noenlunde ok i sommer. Og første tur gikk til lokale badeplassen fem minutter unna hjemme. Der har de opparbeida fine ståplasser for alskens turister, fra bobiler til vanlifere. Og endel mygg. Men det viktigste var å få tatt ei natt i bilen. Det har verka lenge. Og nå er hu lagt i opplag etter årets treffsesong i påvente av en større oppgradering, og det kan gå noen år før hu ruller igjen. Men hu blir ikke gul. Det er eneste som er sikkert.

August ramla så inn døra, og andre dører ble rivd. Badet skulle oppgraderes siden vegga omtrent ramla ned av seg sjøl. Jeg er ikke snekker, så jeg har kun funka som ryddegutt og hatt noen få innspill på farger. Heldigvis har svigerfar teften, gammal byggmester må vite, så han har fiksa alt egentlig. Og kjenner jo alt av andre fagfolk. Som elektrikere. Som bringer meg til poenget her. Man fikk jo med seg verdens mest kjente elektrikere på Bjerke Travbane, sammen med kompis Jan. Og endelig med kanonene! Det var tredje gang jeg så de, og dette var nok klart beste, sjøl om det lugga litt både her og der.

Men..

For Those About To Rock! We Salute You!

September er måneden for årets siste treff: BusCamp i Austbygda i Tinn. Det skjer jo treff tidligere i måneden og, men dette er nok det siste for året. De som virkelig vil på treff, er de som dukker opp. Noen dukker opp uten bil og, bare for å være med. Tyskere, dansker, svensker og nederlendere kommer og. Det er veldig kult. Og etterhvert har Napoleonskaka på Rjukan bakeri blitt en tradisjon. Ingen over eller ved siden. Jeg fikk iår prøve konkurenten sin, og nei…det holdt ikke til mål. God den og, men nei.

Ventemåneden Oktober. Tiden etter BusCamp blir ofte litt vakuum. Alt er over og ingenting skjer. Så da tok jeg meg en liten tur til Hamburg. Sann ca midt i måneden og en oval helg. Ovale helger er sterkt undervurderte. Du kan får til masse på en oval helg. Jeg var bla innom to museer i Danmark, strandvandring for tyske bunkerser i Hirtshals, sightseeing i Hamburg for Onkel Skrues pengebinge, og ikke minst konsert med Mono Inc, som jo var hovedpoenget med hele turen. Et av mine nye favorittband, sjøl om de har holdt på i over 20 år alt.

November. Måneden du kjenner litt på at nå er det lenge til våren…og måneden du må få alt på plass i garasjen eller under tak eller rydda opp og full panikk. The works. Slår aldri feil. Sjøl om du rydda opp i august, september eller oktober, så har noe enten gått i stykker, implodert eller eksplodert etc, så du må rydde på nytt i november. Eller så må du rett og slett reise bort. Og det gjorde fruen og jeg. Oval helg i Roma gjore susen. Her står vi på taket av Nasjonalmonumentet for Victor Emmanuel II som bla inneholder minnesmerket for den ukjente soldats grav. Egentlig et fantastisk byggverk. Og midt på bildet sees noen stillaser som skjuler balkongen der Mussolini talte. Ofte.

Og det beste er jo at alt du reiste fra, fortsatt må ryddes opp i når du kommer hjem. Juhuu.

Så dukka plutselig desember opp, og julaften på kjerringa og alt det der. Viktigst var vel at hiptster’n ble jagd på dør for nissen ville ha igjen splitten i år og. Blir ikke jul uten buss veit du.

Så nå da julefreden tilslutt senker seg blandt plastnisser og lekebiler, så ønsker jeg alle God Jul og Godt Nyttår!

Og inntil noen sier at nå holder det, så kommer det nok noe nytt etter nyttår og.

Sa jeg God Jul og Godt Nyttår?

Jeg gjorde visst det. To ganger. Jaja…hvem teller.