Her representert med flere av de i Europaparlamentet i Strasbourg:

16 mai, dagen før dagen som alle gleder seg til.

De om det.

Vi feirer jo grunnlovsdagen med flagg og fane og barnetog og is på skjorta, bunadsversjonen eller Dressmannversjonen el. Og noen flagg betyr mer enn andre.

Så også dette.

På Slabberastreffet et år så var vi på cruisingrunde i Kongsberg og omegn, og sjøsagt var vi innom et bruktmarked. Lokalt, på privat grunn oppi Lurdalen. På vei mot der ingen skulle tru nokon kunne bu. Kjører du lengre, havner du tilslutt i Svene, og der bor det faktisk folk. Der var vi i hvertfall innom dette bruktmarkedet og man kjøpte jo sjøsagt noen ting. Litt for å støtte, da jeg mener huske en del gikk til god sak også, og litt for det var jo alltid noe gøy å kjøpe! Det er det jo som regel på disse.

Jeg kjøpte et flagg. Stort norsk flagg. Godt brukt, men noenlunde helt. Husker ikke lenger prisen, men trur 10 kroner ikke et langt unna sannheten. Skikkelig stoff var det og. Vi skulle jo på tur til Wietzendorf, på Tysklands største busstreff, så da passa det jo bra med dette. Litt patriotisme må man vise. Også der nede.

Vel nede, så måtte det jo henges opp, men siden flaggstenger ikke akkurat var det første, ei heller siste, vi pakka med vårs, så ble det nødløsning bak på bilen til Hans og Petra. Et par fra Nederland som vi har blitt kjent med gjennom åra, og som stadig har vært i Norge og på BusCamp på Tinn.

Dette året var ikke Hans med. Petra reiste alene, og Hans var hjemme. Han var på dette i meget dårlig form. Men Petra og Hans er store Norgesfan, de trives veldig godt her på berget, så Petra lurte på om hun kunne få låne flagget for å ta med til Hans som en oppmuntring. Og vi er da ikke vonde og be, men endte med å donere hele flagget til Hans, som en liten gest fra deres venner i Norge. De er jo to veldig hyggelige mennesker som det alltid er hyggelig å møte.

Petra og Lars på Wietzendorf, det året Hans ikke var med:

Slik tenkt, så gjort.

Men ikke tenkte jeg så mye på flagget etterpå. Ikke før ifjor, da plutselig Petra og Hans dukka opp på BusCamp! Det var jo et hyggelig gjensyn, sjøl om jeg ikke fikk prata så mye med de som ønsket. Blir ofte litt slik dessverre. Men uansett, så ble jeg praia av Hans, han ville gi meg noe. Og jammen hadde han fortsatt flagget, pent brettet sammen, og ville gi meg det tilbake og takket for at han fikk dette den gangen. Det betydde mye for han.

Så det litt slitte, ubetydelige gamle flagget noen bare ville selge for slikk og ingenting, har nå fått en historie med mening, så nå kommer vi til å henge det opp. Med litt mer stolthet over at det faktisk betyr noe.

Takk til Petra og Hans.