Man har da vært på tur og noen ganger møter man jo på folk der man ferdes. Så også jeg. Det må jo sies at de fleste jeg møter er jo hyggelige folk. Bilfolk er jo vant til at det kommer folk bort og vil prate når man kommer med sin gamle bil. Alle som har ei boble el veit hva jeg mener. Folk kommer bort; «slik har jeg hatt» eller «fattern hadde slik» eller lignende. Jeg har ikke hatt så mange slike møter når jeg har farta rundt i mine luftkjølte bobler og busser, men noen har det vært gjennom åra.

Så mange som jeg har opplevd med T6’n derimot, har jeg aldri hatt med noen andre biler. Ikke trudde jeg at dette skulle bli en slik «magnet» blandt folk, men det er altså denne bilen jeg har hatt flest slike møter med. Jeg er jo «ofte» på tur i Tyskland, og det er jo der jeg møter de fleste. De trur jo alle at det er en gammel «Postauto». Jeg kjører jo med tildekket reklame der nede, så den ser jo litt sjabby ut. Arti er det uansett, når man ser(mer enn hører) en av de mindre utgavene rope til sine foreldre «Post» eller lignende. De kjenner den igjen, gulbilen.

Så når jeg var nedover nå sist og så en T5 «Deutsche Post», ekte sådan, så var det derimot jeg som reagerte. Men jeg tok bare noen bilder for å dokumentere for meg sjøl, og evt intresserte, hvordan de egentlig ser ut. Min bil er tross alt bare min versjon av virkeligheten.

Men hva visste vel jeg om at tyskerne og har enkelte med Karen-tendenser. Jeg satt etterpå i min egen bil, og skulle til å kjøre da damen som ratta denne T5’n brente opp på siden av min bil og lurte på hvorfor jeg tok bilde av bilen hennes. Litt halvgretten. Jeg viste henne litt detaljer på bilen, inkl den skjulte logoen. Hu slo seg vel delvis til ro med at jeg ikke hadde onde hensikter. Jeg sa jo jeg hadde «sonderinteressen» eller noe slikt til henne.

Men lov til å ta bilde av bilen min og hennes ved siden av hverandre, det fikk jeg ikke.

Men hennes bil med riktig logo har jeg nå dokumentert lell. Sladda skiltene hennes i tilfelle. Trenger ikke flere telefoner fra Bonn.

Så sant de ikke gir meg en «tommel opp»-telefon da.

Første bilde er av bakluka. Posthornet her har jeg bevisst ikke montert på min.

Venstre side. Logoen er ikke sentrert og plassert høyt og langt bak, samt er for liten i mine øyne. Min er større, mer sentrert og dekker bedre.

Høyre side. Det er kanskje her største forskjellen ligger. Jeg har ikke vindu i skyvedøra. Jeg liker bedre den store, cleane overflaten en tett panelbuss gir. Logoen blir og veldig puslete når den kun står på bakerste speilet i panelet.

Selve logoen på høyre side. Veldig lommeformat. Dessuten har de posthornet foran bokstavene. Det ser bare rart ut. Du har da hornet lengst bak på begge sider, så utifra et symmetrisk perspektiv er det «riktig», men du ser uansett ikke begge sider av bilen samtidig, så det spiller jo ingen rolle. Vinduet ødelegger jo. Jeg skjønner jo hvorfor den har rute, men jeg har kjørt paneler i så mange år, så med litt planlegging og fornuft, klarer man seg helt fint uten både bakrute og sideruter i lastrommet. Man skal tross alt ikke på sightseeing med brevposten (eller pakker).

Så får dere et sammenligningsgrunnlag, med vinterskoa på for mer autensitet. Jeg synes nå sjøl at dette ser bedre ut.

Beklager at jeg ikke har fått til autentisk matthet i lakken og latt være å bulke, men jeg fortrekker det slik. Skiltene er heller ikke sladda.

Så nå er det vel bare å vente på ny telefon fra Bonn da og håpe de ikke har ansatt Karen der…