Jeg har vel aldri satt mine bein i fransk. Ever. På ungdomskolen fikk vi to valg:

Enten tysk i to år på ungdomskolen, og så evt tysk på videregående. Eller ikke tysk, og garantert fransk på vidergående.

Sann sett i ettertid, så var det vel allerede da slik at de regna med alle inn på gymnaset, og de som ikke kom inn der på handelskolen, og noen få, bermen, på yrkesskolen, dvs «Filern» i Kongsberg.

Sann kan det gikk, så det blei tysk. I fire laaaange år.

Uansett, min datter, den ene av to, valgte jo da fransk sjøsagt når det kom til hennes tid. Og da har man jo fått litt språklære av henne underveis. Både frivillig og ufrivillig.

Og noen av tinga jeg har fått med meg er jo dette med stumme bokstaver og bokstaver som ikke skal uttales (hva er pointet med disse bokstavene da?).

Så hvis jeg skjønner noe av det viktigste, så blir Kong Harald til Kong Aral og plutselig royal exotic!

Min datter tok jo da utdannelsen i Oslo, men fikk under dette 3 måneders utveksling i Reims i Frankrike for bla å praktisere fransken og oppleve fransk i hverdagen.

Da opphodet gikk mot slutten, så måtte jeg jo få henne til å spørre en fransk en om en ting, siden det var en genial måte å få en endelig facit!

Med min begrensede, ustødige, kunnskap om fransk så ville jo da Citrôen HY hete noe så dumt som Citrôen … (stillhet).

Altså med en H som er stum og en Y som siste bokstav ikke uttales…

Men ingen regel uten unntak. Også her…hvilken unntak…null peil.

Så bilen heter altså Citrôen Ash Ygreck… Visstnok iflg denne fransken. Men prøv å google det…. Da opplever man den absolutte … stillhet…