Postbilen

Det er her det starter…galskapen…eller lidenskapen?

Mange har Ferrari, Porsche og Lamborghini som sine drømmebiler. Jeg hadde Countach. Lenge. Hvem ville vel ikke hatt en slik? De overgikk alt. Dessverre skal man ikke møte sine helter sies det, og etter et biltreff på Jarlsberg travbane, hvor det sto en utstillt, så fikk drømmen om en slik et alvorlig skudd for baugen. Det var vel mye Fiatpreg inni…

Og når jeg så var på ferie i Berlin i 1994 med min daværende kjæreste, så gikk denne skuta rett til bunns. Full kantring med åpne bunnventiler. På Ernst Reuters Plass i Berlin, midt i den store rundkjøringa, så jeg en T3 Deutsche Post høytaker. Jeg hadde ikke sett slike før. Ikke visste jeg at de fantes, og pen var den ikke, men så stygg at den var kul! Da var jeg solgt. Slik ville jeg ha.

Men…jeg skjønte fort at å få tak i slik, var bortimot umulig. Importavgiftene tok enkelt livet av drømmen. Jeg endte opp med en maken modellbil kjøpt på Ekeberg som substitutt.

Åtte år gikk. Jeg var på tur gjennom Re kommune og passerte et verksted hvor en bekjent jobba. Og utafor der, der sto det jaggu en slik! Så jeg heiv meg inn på parkeringa for å sjekke, og i skyggen i lakken sto det «Deutsche Post AG» på dørene foran. Så etter febrilsk ringing til bekjenten, for denne måtte jeg jo bare ha, fikk jeg info nok til å få tak i eier av bilen. Eieren hadde tenkt å kaste bilen påløpende uke, så jeg var ute i grevens tid! De trudde ingen ville ha noe slikt!

Etter kort forhandling ble vi enige om salg og kjøp. Og prisen? En T4 jekk fra fruens bil, En Defa-kabel og vrakpanten. I tillegg lot jeg fruen jeg forhandla med, få modellbilen når jeg henta bilen helga etter.

Noe smykke var hun vel ikke der hun sto, høy foran og lav bak. Men..alt er der; Høyt tak, høy skyvedør, posthjulbuer og delt skillevegg. Og det viktigste: Lavt gulv foran.

Vel hjemme begynte jo planene om ombygging og omlakkering å feste seg. Dessverre så skjønte jeg ganske raskt at å lakke om, det hadde jeg rett og slett ikke råd til. Det var dyrt da, og det er ennå dyrere nå. Jeg var jo ikke akkurat spesiellt gira på gulfargen…så fargeskifte var jo drømmen.

Her måtte jeg rett og slett tenke nytt. De som husker Postens sommerkasetter, husker vel like godt som meg at der var det mye ræl. Men…hva hadde den tyske posten å tilby? Ebay.de var jo nå kommet for fullt, så det var bare å stålsette seg ved tastaturet. Der inne fant jeg alt mulig rart, fra T-skjorter, bukser, frimerker, jakker, caps, bamser, esker og postkasser, flagg og faner! Finn på noe, og de hadde det. Den tyske posten kan sin merch!

Så da var det bare å begynne: fikse opp bilen med full Deutsche Post mundur!

Motor og gear i denne var jo en firetrinns manuell diesel med atmosfæreturbo. Den ble byttet ut med automat og 112i vannboxer(WBX). Det er derfor veldig viktig med lavt gulv. Automatgearstanga passer kun på biler med dette.

Vi tok inn tre T3 på jobben på en gang i påska 2003, og tok det som trengtes fra to av de inn i Postbilen. Kai Ingar Djupeng var til god hjelp for meg på denne operasjonen. Servo tok vi fra den grå på bildet, Alt det andre fra en 86 Caravelle.

Postbilen er et digert puslespill. Bare dashboardet består av deler fra 11 unike biler. Jeg har plukket det jeg liker og satt det sammen.

Hovedtrekk av utførte ting:

  • Hovedledningsnett byttet til 86 Caravelle bensin med varmeapparat bak. Dette er siden bytta til et fra 91 modell.
  • Manuell gear og 1700 diesel bytta til automat og 2.1WBX bensin
  • Tanken bytta
  • Dash bytta. Komplett bil kjøpt pga dette dashboardet
  • Seter foran bytta til Recaro
  • El speil montert
  • Senkesett montert. H&R sitt 50mm sett som nok totalt senka 120mm foran her, da fjørene foran var ekstremt høye
  • Borbet A i 16″ måtte man jo ha
  • Deutsche Post logo i stor størrelse på hele siden, og ikke slik liten pinglelogo på fordører som orginal. Utført av en som jeg ikke får presentere, men som jeg er veldig takknemlig for hjalp meg.

Siden har hun rulla 50000km, absolutt ikke feilfritt og overhodet ikke på noen økonomisk måte, men jeg får rensa både hue og lommebok i samma slengen.

Og nå så har jeg da også blitt ganske så glad i gult!